Femti år senere, under jubileet for vinterlekene, viste Einar Landvik, som tok femteplassen i samme renn, fram resultatlistene fra hopprennet til de frammøtte. Skihistoriker og lektor Jakob Vaage, sammen med Thorleif Strømstad som også deltok i Chamonix, så raskt at noe ikke stemte med tallene. Deretter regnet de ut at det var Anders Haugen som skulle hatt bronsemedaljen. Strømstad uttalte i 1974 at han hele tiden hadde mistenkt at det var noe galt med resultatlisten, men at siden franskmennene alltid var så korrekte med alt, valgte han ikke å lage noe oppstyr rundt dette.

Lagkapteinen fra USA, Anders Haugen, innrømmet at han stusset på utregningen den gang i 1924. Det ble også snakket om protest fra det amerikanske laget. Men Haugen sa nei. Som den gentleman han var ville han ikke lage noe oppstyr. Medaljer hadde han nok av, mente han. Haugen ville heller bli husket som en som godtok resultatet. For han var det mer verdt enn medaljer.

Mannen som ble amerikansk mester fire ganger, satte tre verdensrekorder og var først over 70 meter ville først takke nei til å ta imot bronsemedaljen femti år etter regnefeilen. Han ville ikke rippe opp det gamle. Haugen kjente også Thorleif Haug godt og så på han som en stor idrettsmann og et fint menneske. Norskamerikaneren ville ikke ta fra Haug medaljen.

Det som fikk Anders Haugen til å endre seg og ta turen over Atlanteren og til seremonien i Holmenkollen i 1974 var datteren til Thorleif Haug. Da hun hørte om feilen som ble gjort i 1924 så var hennes spontane reaksjon at hennes avdøde far aldri ville hatt i sitt eie en medalje han ikke hadde fått på redelig vis. Da bestemte 86 år gamle Haugen seg, han ville at dett skulle være realt for alle parter.

I september 1974 kunne Anders Haugen endelig få sin velfortjente olympiske medalje. Femti år på overtid. Overrekkelsen skjedde i skimuseets lokaler under hoppet i den gamle bakken i Holmenkollen. I tillegg til Haugen og Thorleif Haug sin datter, var også storheter som Einar Landvik, Narve Bonna, Thorleif Strømstad, Johan Grøttumsbraaten, Harald Økern og Jon Maardalen til stede.

Kvelden var preget av slagordet fra de første vinterleker: «Vi viste verden vinterveien», og Jakob Vaage viste lysbilder og holdt et kåseri som de utsendte journalister mente burde vært fremført for et større forum. I tillegg kunne Anne Marie Magnussen, Thorleif Haugs datter, fortelle at allerede som liten jente hadde faren fortalt at bronsemedaljen aldri var hans.

Anders Haugen var et fenomen. Han levde sunt, elsket blåbærturer og hoppet på ski til han var 64 år. Han verken røykte eller drakk, rørte ikke kaffe eller te. Favorittmaten var grønnsakssuppe med upolerte risengryn. Han satt verdensrekord ved tre anledninger. I 1911 hoppet han 46 meter i Curry Hill i Ironwood, og åtte år senere satt han en ny rekord med nesten 65 meter i Haugen Hill i Colorado. Året etter var han igjen på plass i samme bakke, og økte rekorden med omtrent 30 centimeter.

Ti år fikk denne gentlemannen ha sin rettmessige bronsemedalje i sitt eie. Han døde i 1984, nesten 96 år gammel i Yucaipa i California.