Uventet gull i Kollen

Det finnes gullmedaljer som kommer marsjerende med hornmusikk og forventninger. Og så finnes det gullmedaljer som nærmest ramler ned fra granskogen, litt forbløffet over seg selv. Lagkonkurransen i skihopp under VM i Holmenkollen i 1982 hørte til den siste sorten.

Norge hadde fire hoppere på laget: Johan Sætre, Per Bergerud, Ole Bremseth og Olav Hansson. Men før rennet var det ikke akkurat slik at folk gikk rundt Besserudtjernet og forventet gull. Treningen hadde vært ruskete. Roger Ruud var ute av laget. Johan Sætre fant ikke helt ut av seg selv. Olav Hansson var usikker. Og østerrikerne så sterke ut, med Armin Kogler i spissen.

Kort sagt: Dette luktet ikke gull. Det luktet mer av våte votter, usikre tilløp og nordmenn som håpet på det beste, men forberedte seg på å forklare hvorfor det ikke gikk.

Første omgang: Østerrike i førersetet

Holmenkollen hadde sett mye rart før. Kongefamilie, tåke, folkefest, fall, jubel og matpakker i brunt papir. Men denne fredagen i februar 1982 fikk bakken et ordentlig lagdrama. Det første i VM-historien.

I første omgang hoppet Per Bergerud 99,5 meter. Ole Bremseth fulgte opp med 100,5. Olav Hansson landet også på 100,5. Johan Sætre derimot fikk det tyngre, med 95 meter. Han var årets dobbelte norgesmester, men i dette mesterskapet ville det seg ikke helt. Etterpå takket han lagkameratene for gullet, men la ærlig til at det ikke akkurat var på denne måten han hadde håpet å vinne VM.

Østerrikerne var hakket foran. Armin Kogler dro til med 105,5 meter, og Hubert Neuper leverte sterkt. Etter første omgang ledet Østerrike med 4,2 poeng. Norge var fortsatt med i kampen!

Andre omgang: Bergerud finner formen

Så kom Per Bergerud.

Han hadde vært god i første omgang, men i andre omgang fant han noe mer. Det lille ekstra. Svene-hopperen landet på 102,5 meter, med stilkarakterer på 18,5 og 19. Det var et kjempehopp, som ga Norge håpet, kanskje til og med troen, tilbake.

Ole Bremseth fulgte opp med 99,5 meter. Ikke fantastisk, men vi hang med. For østerrikerne begynte også å kjenne trykket. Olav Hansson, stilhopperen fra Røa gjorde seg klar. Det så fint ut over kulen, men verken høyden eller farten var ideell. Olav klarte 95 meter, og det som hadde vært et voldsomt Kollenbrøl stilnet helt. Man kunne høre en knappenål falle. Dette kunne ikke holde. Østerrike hadde Andreas Felder igjen på toppen, og det var få som forventet at unggutten fra Hall in Tirol skulle la gullsjansen glippe. Men hoppet var ikke perfekt, også Felder kjente på nervene, og noe ustø landet han på 96 meter. Det gikk et sus over Besserudtjernet. Kunne dette virkelig holde? Med ett gikk suset over i et historisk Kollenbrøl, tallene kom opp på tavla og Norge sto øverst!  Norge hadde tatt gull i den første lagkonkurransen i VM-historien.