Fra futebakken til Vikkollen
Historien om Vikkollen begynner samtidig med historien om Mjøndalen Idrettsforening. Da klubben ble stiftet i 1910, hadde den en liten hoppbakke kalt Futebakken, der de lengste hoppene var på rundt 15–20 meter. Det var langt unna de største bakkene i landet, og ambisjonene var større enn som så.
Allerede året etter startet arbeidet med en ny storbakke i åsen under gården Viken, sør for sentrum. Arbeidet var omfattende. Trær måtte felles, stubber ryddes og et stort stillas bygges. En lockout ved Mjøndalen Cellulosefabrik i 1912 gjorde faktisk at mange arbeidere kunne legge ned ekstra dugnadsinnsats, og prosjektet skjøt fart.
Bakken fikk navnet Vikkollen, og etter flere års arbeid ble den offisielt åpnet 28. mars 1914. Allerede ved åpningen viste den sitt potensial, med hopp på opptil 38 meter – lengre enn konkurrentene i distriktet kunne tilby.
54 meter - hoppet ingen ville tro på
Så kom dagen som gjorde Vikkollen verdenskjent.
Den 7. februar 1915 satte medisinstudenten Reidar Amble Ommundsen utfor den snødekte bakken. Han landet hele 54 meter nede i unnarennet – ny offisiell verdensrekord i skihopp.
Rekorden vakte enorm oppmerksomhet, men også stor skepsis. Flere av hovedstadsavisene mente rett og slett at lengden måtte være feil. Enkelte skrev om egne «Vikkoll-meter» og hevdet at menneskekroppen ikke kunne tåle et så langt hopp.
Da Ommundsen senere samme vinter hoppet «bare» 47 meter i samme bakke, mente skeptikerne at de hadde fått bevis for at verdensrekorden måtte være overdrevet. Ommundsen ønsket derfor et nytt renn for å bevise lengden én gang til, men vinteren var på hell og det lot seg ikke gjøre.
De som faktisk sto langs bakken den februardagen i 1915, var derimot aldri i tvil: Hoppet var reelt.
Rekorden sto seg i litt over ett år, før Ragnar Omtvedt hoppet 58,5 meter i Howelsen Hill i USA i februar 1916
En av landets store hoppbakker
Vikkollen fortsatte å være en av landets viktigste hoppbakker. Den ble bygd om og modernisert flere ganger, blant annet i 1933 og igjen før Norgesmesterskapet i 1960.
I 1941, under andre verdenskrig, skulle bakken også ha arrangert NM men mesterskapet ble avlyst som følge av idrettsstreiken under okkupasjonen.
Mot slutten av 1950-årene gikk utviklingen i hoppsporten raskt. Hopperne fløy stadig lenger, og det ble behov for større bakker enn Vikkollen kunne tilby. Selv om bakken ble modernisert, klarte den ikke å holde tritt med utviklingen.
Den siste bakkerekorden ble satt av finnen Paavo Lukkariniemi, som landet på 86,5 meter i 1960.
Da NM kom til Vikkollen
Vikkollen fikk på ny landets skiøyne rettet mot seg da det store ski-NM på Eiker ble arrangert i januar 1960. Mjøndalen og Birkebeineren sto sammen om mesterskapet, med spesielt hopp i Vikkollen, kombinert hopp i Bjørkedokken og langrennene på Hovlajordet ovenfor Krokstadelva.
Men vinteren gjorde sitt beste for å ødelegge festen. Regn og mildvær tæret på snøen, og arrangørene måtte kjøre lastebillass med snø til Vikkollen for å få bakken klar. Så snudde været. Da hopperne satte utfor søndag 31. januar, lå bakken igjen hvit under en kald vinterhimmel.
Blant landets beste hoppere var det en ukjent 19-åring fra Øyslebø i Aust-Agder som stjal forestillingen. Ole Tom Nord hoppet 78 meter i første omgang og strakte seg til 80 i den andre. Det holdt til NM-gull foran Tormod Knutsen og Halvor Næs – og sendte samtidig unggutten rett inn i den norske OL-troppen til Squaw Valley. Bare noen uker senere hoppet han for Norge i California, der han endte som nummer 23.
Da Vikkollen stilnet
Det siste hopprennet i Vikkollen ble arrangert i 1963, og var et juniorrenn som ble vunnet av Trygve Ask. Heretter ble bakkene stående for seg selv, og tre år senere kollapset det store trestillaset under vekten av tung snø. Bakken ble aldri gjenreist.
En epoke var over, men elv om Vikkollen for lengst er borte som konkurransearena, lever historien videre. Det går en symbolsk linje fra verdensrekorden på 54 meter i Mjøndalen i 1915 til dagens skiflygingsrekorder i Vikersund, bare noen kilometer unna.
På litt over hundre år gikk hoppsporten fra 54 til over 250 meter – og Vikkollen var et av de viktige stegene på veien.
I dag ligger lia stille. Trærne skjuler det som en gang var et av verdens mest omtalte hoppanlegg. Men for norsk hopphistorie vil Vikkollen alltid være bakken der grensene for hva mennesker trodde var mulig, ble flyttet.
Vil du vite mer?
